"Jon Elster har en posisjon i internasjonal filosofi og samfunnsforskning som ingen annen norsk akademiker. I denne boken, som utkommer til hans 70-årsdag, gis det et bilde av Elsters virke som analytisk vitenskapsfilosof, venstreradikal folkeopplyser og kontroversiell debattant. Elster selv kommer til orde gjennom to selvbiografiske skisser, 'Going to Chicago' og 'Paris tur-retur', samt en rekke mindre artikler om bl.a. dagdrøm, dialektikk, frustrasjon, Hegel, Marx, viljesvakhet og ønsketenkning. Debattanten Elster dokumenteres med ulike innlegg om vitenskapelig obskurantisme. Elsters (...) vitenskapsteoretiske verktøykasse diskuteres av filosofer, sosiologer, statsvitere og økonomer, med tilsvar fra Elster selv. Bokens redaktør har skrevet det innledende portrett: 'Høyt henger han, og sur er han?'"--Dust jacket. (shrink)

Den offentlige beslutningsprosessen i bioetiske spørsmål i Norge preges av stor bruk av etiske komiteer. I denne artikkelen reiser jeg spørsmålet om hvordan denne bruken kan begrunnes. Mens en god offentlig prosess krever at det finnes organer som tar seg av nemndenes drøftende og informasjonsgivende funksjon, er det mindre sikkert hvorvidt vi trenger deres rådgivende funksjon, som det til en viss grad er mulig å skille fra de to andre funksjonene. Nemndenes rådgivende funksjon kjennetegnes ved at deres råd gis en (...) spesiell vekt i høringsrunder, uavhengig av argumentene bak rådene, og slik må det også være hvis man skal ha rådgivende nemnder overhodet. Men det er uklart hva som rettferdiggjør at nemndenes råd gis spesiell vekt.Jeg ser på to måter å svare på dette spørsmålet på, enten med utgangspunkt i en moralsk epistemologi som sannsynliggjør at nemndene finner moralsk riktige svar, eller med utgangspunkt i en teori om politisk legitimitet som tilsier at nemndenes konklusjoner har politisk legitimitet. Jeg drøfter og forkaster to former for moralsk epistemologi; én som ser på nemnder som en samling etikkeksperter som kan resonnere seg frem til riktig svar, og én som ser på nemnder som en samling vismenn med spesiell moralsk innsikt. Mer plausibelt er en mellomløsning, som ser på nemndsmedlemmene som de kompetente dommere i en reflektiv likevektprosess. I en slik prosess spiller imidlertid skjønnsvurderinger en uunngåelig rolle, og jeg argumenterer for at beslutninger basert på subjektive skjønnsvurderinger ikke vil være politisk legitime. I den grad nemnder bidrar til politisk legitime beslutninger, er det mer fordi de bidrar til å oppdage løsninger som av uavhengige grunner har politisk legitimitet, enn at de selv gir slik legitimitet. (shrink)

Adaptive preferences are preferences formed in response to circumstances and opportunities – paradigmatically, they occur when we scale back our desires so they accord with what is probable or at least possible. While few commentators are willing to wholly reject the normative significance of such preferences, adaptive preferences have nevertheless attracted substantial criticism in recent political theory. The groundbreaking analysis of Jon Elster charged that such preferences are not autonomous, and several other commentators have since followed Elster’s lead. (...) On a second front, Capacity Theorists Martha Nussbaum and Amartya Sen have objected that adaptive preferences lead people away from objective goods and constitute an impediment to progressive change in developing countries. In this paper I argue that the criticisms of Elster, Sen and Nussbaum fail on the one hand to take into account what may be positively said in favour of this type of preference formation, and fail on the other hand to distinguish between different types of psychological changes – with the result that many of the critiques offered have a narrower purview than is currently allowed. My analysis of adaptive preferences, even in their most ideal form, is however not entirely positive; I adduce reasons why we can be cautious about allowing adaptive preferences to play certain types of roles in political processes, even as we accept those very preferences as normative and autonomous for the agent holding them. [International scholars without access to the AJPAE are invited to email [email protected] for a pdf copy of this article.]. (shrink)